I 2008, rett etter jeg hadde sett Narnia filmen, Prince Caspian, møtte jeg en jente jeg kjenner litt, på bussen. Vi snakket om filmen og jeg delte mine meninger om kysset mellom Susan og Caspian på slutten av filmen (noe som var så random og unødvendig at jeg klarer ikke å forklare det en gang). Da sa hun noe til meg som har påvirket meg mye etterpå.
«Jeg er for filmatisering av bøker.»
Det sa hun. Hun utdypte seg litt, men det var poenget. Jeg hadde aldri før tenkt noe over det, om det var en ting å være for eller imot. Men jeg har ikke klart å la være å tenke på det siden.
Jeg er også for filmatisering av bøker. Det er noe av det beste jeg vet faktisk. Jeg leser bøker fordi jeg hører at de skal bli film og jeg blir i ekstase når en bok jeg har lest skal bli film. Jeg elsker å se forandringene og løsningene. Det er så fantastisk å se noe man har lest gjennom noen andre, på en måte. Selvfølgelig finnes det adapsjoner jeg liker mindre enn andre og noen jeg ikke liker i det hele tatt, men som regel er det fantastisk!
Det jeg vil med denne posten, er egentlig bare å dele min ekstase for filmatiseres bøker. Og gi deg som leser en oppfordring: Les bøker og se filmen etterpå med et ÅPENT sinn. Tenk at det er en versjon av boka, ikke en kopi, se etter hvorfor de har endret ting, hvorfor ting er tatt bort eller hvorfor de har lagt til noe. For hvis du gir en begrunnelse for hvorfor de har gjort som de har gjort, så er det lettere å skjønne det du kanskje ikke likte. Prøv også å se på filmen som et eget produkt, ikke sammenlign. Liker du filmen hvis du ikke hadde lest boka? For en film kan være bra, selvom den har gått helt bort fra boka! Det har gjort mine film- og bokopplevelser mye bedre!
… Men jeg liker fortsatt ikke kysset mellom Caspian og Susan.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
